Når ventingen setter seg i kroppen og tankene
Ventesorg kan påvirke den psykiske helsen på mange måter. Når livet står i uvisshet over tid, kan både håp, frykt, sorg og utmattelse leve side om side.
Noen ganger er det ikke bare hjertet som venter. Hele kroppen gjør det også.
Det usynlige presset
Å leve i langvarig uvisshet kan være en stor psykisk belastning. Selv når dagene ser vanlige ut utenfra, kan innsiden være preget av uro, anspenthet, rastløshet og en følelse av aldri helt å få hvile.
Mange beskriver at de hele tiden er på vakt. At de venter på en telefon, et svar, et tegn, en avklaring. Når kroppen står så lenge i beredskap, kan det tære på både tankene, følelsene og energien.
Uro
Tankene kan kretse rundt det samme igjen og igjen. Hva skjer nå? Hva om det går galt? Hva hvis livet endrer seg?
Utmattelse
Det er slitsomt å leve med spenning over tid. Mange kjenner seg tomme, slitne eller følelsesmessig tappet.
Ensomhet
Det kan være vanskelig å forklare andre hvordan det føles når sorgen finnes før et tydelig tap.
Vanlige reaksjoner
Ventesorg kan sette spor i både kropp og sinn. Noen opplever søvnproblemer, anspenthet, kort lunte eller vansker med å være til stede i hverdagen. Andre kjenner mest på tristhet, gråt, håpløshet eller en følelse av å stå fast.
Noen reagerer også med å trekke seg tilbake, fordi det er vanskelig å finne ord. Andre blir ekstra opptatt av kontroll, rutiner eller behovet for å vite mer. Alle disse reaksjonene kan være naturlige når man står i noe som oppleves utrygt.
Det er ikke noe galt med deg
Når ventesorg påvirker den psykiske helsen, betyr det ikke at du reagerer feil. Det betyr at du lever med noe som er krevende. Mennesker er ikke skapt for å stå lenge i uvisshet uten at det setter spor.
Noen ganger kan det hjelpe bare å forstå dette: at kroppen og sinnet prøver å beskytte deg i noe som kjennes truende.
Når det blir for tungt
Hvis ventesorgen begynner å påvirke hverdagen mye, kan det være godt å snakke med noen. En venn, en pårørende, fastlegen eller en profesjonell hjelper.
Å be om støtte er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at du tar det du står i på alvor.
Små ting som kan hjelpe
I perioder med ventesorg kan det være godt å senke kravene litt. Å finne ett trygt menneske å snakke med. Å hvile når kroppen trenger det. Å gå en liten tur. Å skrive noen ord. Å minne seg selv på at man ikke må være sterk hele tiden.
Det finnes ikke én riktig måte å stå i ventesorg på. Men det finnes rom for å møte seg selv med litt mer varsomhet.
Ventesorg ved psykisk sykdom
Ventesorg kan også oppstå når man selv lever med psykisk sykdom. Mange opplever en sorg knyttet til tap av helse, energi eller følelsen av å miste deler av den man en gang var.
Når livet endrer seg på grunn av psykisk sykdom, kan det oppstå en venting på å få tilbake seg selv, håpet om å bli friskere, eller usikkerheten om hvordan fremtiden vil se ut. Denne ventingen kan være preget av både håp og sorg samtidig.
For noen handler ventesorgen om tap av identitet. Om å kjenne på avstanden mellom den man var før, og den man opplever å være nå.
Et viktig perspektiv i psykisk helse
Ventesorg er et perspektiv som også kan være viktig innen psykisk helsearbeid. Både pasienter og pårørende kan leve lenge i uvisshet, med håp om bedring samtidig som frykten for tilbakefall eller forverring er til stede.
Ved alvorlig psykisk sykdom kan denne formen for sorg være særlig tydelig. Pårørende kan oppleve sorg over endringer hos den de er glad i, samtidig som personen selv kan kjenne på tap knyttet til helse, muligheter og identitet.
Å sette ord på ventesorg kan bidra til bedre forståelse, mer åpenhet og større rom for de følelsene som oppstår i slike situasjoner.
Når også helsepersonell berøres
Ventesorg kan også berøre helsepersonell. Når man følger mennesker gjennom alvorlig sykdom, psykisk lidelse, lange behandlingsforløp eller uavklarte situasjoner, kan man selv bli stående nær håp, frykt og usikkerhet over tid.
Helsepersonell bærer ofte mye sammen med pasienter og pårørende. De ser lidelsen, ventingen, tilbakefallene og håpet som stadig prøver å holde seg levende. Også dette kan sette spor.
Selv om rollen er profesjonell, betyr det ikke at man står uten følelser. For noen kan det oppstå en stille sorg, en maktesløshet eller en indre belastning knyttet til alt det som ennå ikke er avklart.
Å ha språk for ventesorg kan derfor også være viktig i møte med helsepersonell. Ikke for å gjøre grensene mellom rollene uklare, men for å anerkjenne at også de som står nær andres lidelse over tid kan bli berørt.