Ventesorg – bakgrunn og faglig perspektiv

Et varmt og faglig blikk på følelsene som kan oppstå før et tap.

Ventesorg er sorgen, uroen og belastningen som kan oppstå når livet preges av alvorlig sykdom, usikkerhet eller frykt for å miste noen. Mange forbinder sorg med det som skjer etter et dødsfall, men for mange begynner sorgen lenge før. Ventesorg handler om å leve i en mellomtilstand – der hverdagen fortsetter samtidig som noe i livet er i ferd med å endre seg.

For mange kan ventesorg oppleves som en indre spenning mellom håp og frykt. Man forsøker å være til stede i livet slik det er nå, samtidig som man forbereder seg på noe man ikke ønsker skal skje. Dette kan gjøre følelsene både sterke og motstridende.

I faglitteraturen brukes ofte begrepet anticipatory grief om sorg som oppstår før et forventet dødsfall. Samtidig opplever mange at begrepet ventesorg rommer noe mer – også ventetiden, usikkerheten og de små og store tapene som skjer underveis.

Hva er ventesorg?

Ventesorg beskriver reaksjoner som kan oppstå før et endelig tap har skjedd. Når en man er glad i blir alvorlig syk, eller når livet preges av langvarig usikkerhet, kan sorgen begynne tidlig.

Det kan handle om tap av trygghet, framtidsdrømmer, roller og en følelse av kontroll. Mange opplever at de allerede sørger over det som er i ferd med å forandre seg – lenge før et faktisk dødsfall.

Dette gjelder ikke bare pårørende. Også den som er syk kan oppleve ventesorg, knyttet til tap av helse, funksjon og identitet.

Anticipatory grief og ventesorg

I internasjonal forskning brukes begrepet anticipatory grief om sorgreaksjoner før et forventet dødsfall. Dette begrepet har vært viktig i utviklingen av faglig forståelse av sorg.

Begrepet ventesorg gir samtidig et språk som mange opplever som mer dekkende. Det favner også det å leve i venting over tid – i usikkerhet og følelsesmessig beredskap.

Hvordan kan ventesorg oppleves?

• vedvarende uro for framtiden
• følelse av å være i beredskap
• tristhet før noe har skjedd
• tap av energi og overskudd
• veksling mellom håp og fortvilelse
• ensomhet og følelsen av å stå alene

Fordi tapet ennå ikke nødvendigvis har skjedd, kan det være vanskelig å forklare hvordan man har det. Mange opplever derfor at omgivelsene ikke helt forstår.

Erich Lindemann og forståelsen av sorg

En av de viktigste pionerene innen sorgforskning var Erich Lindemann. I 1944 publiserte han artikkelen Symptomatology and Management of Acute Grief, basert på studier av mennesker som hadde mistet nære i brå hendelser.

Lindemann beskrev hvordan sorg ikke bare er en følelse, men en prosess som påvirker både kropp, tanker og relasjoner. Han identifiserte ulike reaksjoner som fortsatt er sentrale i forståelsen av sorg i dag, blant annet intens lengsel, skyldfølelse, kroppslige reaksjoner og behov for å tilpasse seg en ny virkelighet.

Selv om Lindemanns arbeid i hovedsak handlet om sorg etter tap, la det et viktig grunnlag for senere forskning på sorg som oppstår før et dødsfall. Dette åpnet for utviklingen av begrepet anticipatory grief.

I dag kan vi se at forståelsen av ventesorg bygger videre på dette faglige grunnlaget. Den utvider perspektivet til også å romme ventetiden, usikkerheten og den psykiske belastningen som kan oppstå lenge før et tap.

Hvorfor er det viktig å sette ord på ventesorg?

Når vi får et språk for det vi kjenner på, blir det lettere å forstå oss selv. Å sette ord på ventesorg kan gi gjenkjennelse og redusere følelsen av å være alene.

Det kan også gjøre det lettere å snakke med andre – og bidra til økt forståelse i både familie, helsevesen og samfunn.

Ventesorg handler ikke om å gi opp håpet. Det handler om å anerkjenne at det er mulig å håpe og sørge samtidig.

Faglige referanser

• Lindemann, E. (1944). Symptomatology and management of acute grief.
• Rando, T. A. (1986). Loss and anticipatory grief.
• Worden, J. W. (2009). Grief counseling and grief therapy.
• Kjærstad, N. (2011). Ventesorg.