Å stå nær noen i ventesorg kan også være tungt å bære.
Som pårørende kan man kjenne på maktesløshet, uro og sorg, samtidig som man prøver å være sterk for den andre.
Man vil gjerne hjelpe. Si det riktige. Være til stede. Men ofte finnes det ingen enkle ord, og ingen raske løsninger.
Også pårørende kan leve i uvisshet — med håp og frykt side om side.
Noen ganger gjør det vondt å stå ved siden av — og ikke kunne ta smerten bort.
Ventesorg berører også dem som står rundt
Når noen du er glad i står i noe uavklart, kan du selv bli stående i venting. Du følger med. Håper. Bekymrer deg. Kjenner etter. Og ofte prøver du samtidig å holde deg samlet for å være en støtte.
Det kan være ensomt å være pårørende. Ikke fordi man er alene, men fordi følelsene ofte blir satt til side. Mange tenker at de må være sterke, rolige og støttende hele tiden — selv når innsiden er full av uro.
Maktesløshet
Noe av det vanskeligste kan være å stå nær, uten å kunne gjøre det vondt godt igjen.
Uro
Pårørende lever ofte med den samme ventingen — på svar, bedring, avklaring eller håp.
Sorg
Det kan også oppstå en sorg over endringer, tap av trygghet eller det livet man trodde skulle være.
Det er lov å kjenne på egne følelser
Som pårørende kan man lett bli så opptatt av den andre, at man glemmer sine egne reaksjoner. Men det er lov å være sliten. Det er lov å kjenne på frykt, frustrasjon, tristhet og ambivalens.
Å være glad i noen betyr ikke at man alltid vet hva man skal gjøre. Noen ganger betyr det bare at man blir værende — også når man ikke har svar.
Hva kan hjelpe?
Ofte handler støtte mindre om å si det perfekte, og mer om å være nær på en trygg måte. Å lytte. Å tåle stillhet. Å spørre hvordan den andre har det, uten å presse fram svar.
Det kan også være viktig å ta vare på seg selv som pårørende. Å snakke med noen. Ta pauser. Dele ansvar. Be om støtte.
Til deg som står nær
Du trenger ikke bære alt alene. Også pårørende trenger rom, støtte og forståelse.
Det å være der for noen betyr ikke at du må være uknuselig. Det betyr bare at du bryr deg.
Når psykisk sykdom også er en del av bildet
Ved psykisk sykdom kan ventesorg være til stede både hos den som er syk og hos dem som står rundt. Pårørende kan oppleve sorg over endringer, bekymring for fremtiden og en konstant uro knyttet til tilbakefall, alvorlighetsgrad eller hvordan hverdagen skal bli videre.
Ved alvorlig psykisk sykdom kan dette bli særlig krevende. Da er det viktig at også psykisk helsefeltet har språk for ventesorg — både i møte med pasienter og med pårørende. Å bli møtt med forståelse for denne typen sorg kan bety mye.
Når den som er syk også opplever ventesorg
Ventesorg kan også ramme den som selv lever med sykdom. For mange kan det oppstå en sorg knyttet til tap av helse, muligheter eller følelsen av å miste deler av den man en gang var.
Ved psykisk sykdom kan dette være særlig tydelig. Noen opplever en venting på å bli seg selv igjen, på å få tilbake energi, håp eller stabilitet i livet.
Denne ventingen kan være preget av både håp og sorg. Håpet om bedring lever ofte side om side med frykten for tilbakefall eller for at livet ikke blir slik man hadde forestilt seg.
For noen handler ventesorgen også om identitet — avstanden mellom den man var før sykdommen, og den man opplever å være nå.
Når også helsepersonell berøres
Ventesorg kan også berøre helsepersonell. Når man følger mennesker gjennom alvorlig sykdom, psykisk lidelse, lange behandlingsforløp eller uavklarte situasjoner, kan man selv bli stående nær håp, frykt og usikkerhet over tid.
Helsepersonell bærer ofte mye sammen med pasienter og pårørende. De ser lidelsen, ventingen, tilbakefallene og håpet som stadig prøver å holde seg levende. Også dette kan sette spor.
Selv om rollen er profesjonell, betyr det ikke at man står uten følelser. For noen kan det oppstå en stille sorg, en maktesløshet eller en indre belastning knyttet til alt det som ennå ikke er avklart.
Å ha språk for ventesorg kan derfor også være viktig i møte med helsepersonell. Ikke for å gjøre grensene mellom rollene uklare, men for å anerkjenne at også de som står nær andres lidelse over tid kan bli berørt.